Abort

Jeg spurte i videobloggen om dere ville ha ett eget innlegg om aborten, og det fikk jeg endel respons på. Jeg vil først og fremst si at alle har sine egen meninger og tanker om dette, og jeg deler mine. Det finnes ikke noe fasit på nettopp dette temaet, og jeg håper ikke jeg kommer til å såre noen eller provosere noen med dette innlegget. 

Jeg ble gravid i mars 2015. Jeg var på vei til jobb og kjente jeg var skikkelig kvalm. Jeg orka ikke jobbe, så jeg dro rett hjem igjen og kjøpte en graviditetstest på veien. Jeg klarte ikke å vente, så jeg tok testen med en gang. Den var positiv. Jeg var 7 uker på vei.

Jeg viste testen til Daniel, men ingen av oss sa så mye der og da. Tror vi bare tenkte litt hver for oss. Men bare etter noen minutter satte vi oss ned å snakka sammen. Først ble vi nesten litt glade, så ble vi lei oss - sånn fortsatte det i noen timer. Men vi kom frem til at det ikke var rett tid for oss å få en baby. Vi var ikke klare for det. Ingen av oss hadde en stabil inntekt da. Vi hadde vært på en ferie sammen, og følte vi ville oppleve mer bare oss to før det skulle komme en baby inn i bildet. Så vi ble enige om valget. 

Det finnes to måter å gjøre en abort på, som jeg har forstått. Finner du det ut tidlig slik jeg gjorde, kan du ta en medisinsk abort. Har du gått over ett viss antall uker, må du gjøre en kirurgisk abort, der de må skrape fosteret ut av det (vet ikke så mye om dette, så skal ikke si mer om det). Jeg kom til sykehuset og måtte ta første pille allerede der. Denne pillen gjorde slik at fosteret sluttet å vokse/utvikle seg. Den andre pillen tok jeg hjemme en dag etterpå. Den pillen gjorde slik at aborten ble satt igang, altså for å få fosteret til å løsne fra kroppen min. Jeg fikk mye smertestillende også.
Det gikk en times tid, så begynte det å skje ting. Det var veldig vondt, jeg gråt som en unge. Daniel holdt rundt meg, og hele situasjonen var bare grusom. Det gikk noen timer, så var det hele over. Fosteret hadde løsnet og jeg gikk å tissa om og om igjen for at alt skulle komme ut av kroppen min. Jeg var så bevisst på å ikke se i toalettskåla for å se om jeg så noe til ett foster, og jeg er veldig glad for det. Jeg tror situasjonen kan bli en del verre når du ser denne rare lille "skapingen". 

Nå er det 10 mnd siden jeg tok abort, altså hadde jeg hatt en liten baby på bare 1 mnd her idag om jeg ikke tok abort. Jeg angrer ikke på valget jeg tok, det har jeg ikke gjort en eneste gang. Det var riktig valg for meg, for oss. Jeg har alltid vært flink med p-piller men vet vet det var en liten periode der jeg var tom og ikke hentet ut nye på en stund, så jeg kan bare skylde på meg selv. Jeg ser ikke på abort som noe form for prevensjon og håper aldri jeg må gå igjennom dette igjen. 

Hva tenker dere om abort? 


Har på meg en body fra Wish

53 kommentarer

28.01.2016 - 12:18

Min personlig mening er at når man har valgt å ha sex uten noe form for prevasjon så mener jeg at man må ta ansvar å beholde barne. Jeg er i mot abort fordi at man tar vekk et liv som ikke valgte selv å bli laget.. Men seffølgeligt jeg kritiserer ikke deg å andre som har gjort det, det var ditt valg. Men jeg selv ville ikke gjort det :-)

28.01.2016 - 12:28

Siden du var i uke sju ville nok baby vært 3 mnd😳

Atle Lundhaug.

28.01.2016 - 12:28

Jeg er over 60 så jeg skulle vel kanskje rette en pekefinger, men så er det slik at vi tross alt har selvbestemt abort så da mener jeg du gjorde rett.

Slik du beskriver hvordan det var så er det ikke for moroskyld at man tar abort og slettes ikke som en form for prevensjon.

Du gjorde rett.

Tror ikke et sekund på at du gjør det igjen.

28.01.2016 - 12:35

Til den på toppen: klarer du virkelig å argumentere for at et foster er et liv? Et foster kan ikke gjøre no. De har ingen tanker og i uke 7 har de nesten ingentinga annet enn kjøtt og vev.

Kamilla

28.01.2016 - 12:35

Hadde gjort akkurat det samme som deg. Synes du er tøff som tør å fortelle om det!

28.01.2016 - 12:35

Kommer du og danieil til å bli sammen igjen?

Rikke

28.01.2016 - 12:39

Fine Ariel. Du er sterk som deler <3

Ida

28.01.2016 - 12:40

De har nesten ingenting annet enn kjøtt og vev? Hjertet til fosteret begynner å slå i uke 5! Etter uke 5 er det ett liv i magen. Jeg er veldig i mot abort, jeg ble selv gravis med ett ''uhell'' da jeg var 17 år, men valgte å beholde da det kun var min egen feil. Jeg vil ikke ha på samvittigheten min at jeg har tatt livet av et hjelpeløst foster. Om man har sex uten prevasjon og blir gravid, burde man stå for det og ta konsekvensene for det.

..

28.01.2016 - 12:45

Ble gravid rundt samme tid som deg i fjor, bortsett fra at jeg var 9 uker på vei da. Hadde ingen spesielle symptomer. Tok abort jeg også og det var helt jævlig. Tok i alt 4 piller, men jeg bare blødde og det kom ingenting annet ut. Ble innlagt på sykehuset og etter en dag (og natt) med helvete måtte jeg tilslutt skrape det ut så da ble det narkose og alt. Var vist ikke så enkelt det men det var fra en one night stand og jeg ville aldri valgt å få barn med denne personen (han oppførte seg som en idiot når jeg fortalte det til han) så det var riktig for meg. Men klart, det er jo vondt og vanskelig.

Og til alle som ser ned på abort og sånn. Det går fint ann å være uheldig og da synes jeg ingen skal si noe på hva andre velger å gjøre. Det er opp til hver enkelt og i hvert fall for min del ville jeg ALDRI ha født en baby når faren ikke vil ha kontakt overhodet. Jeg personlig skal være i ett fast forhold før jeg får en unge. Og ett som skal vare.

28.01.2016 - 12:55

Du er utrolig sterk som deler dette Ariel <3

Lena

28.01.2016 - 12:56

Syntes du er sterk som klarer og legge det ut offentlig for folk har så sterke meninger om dette! Og det at du gjorde det som var riktig for deg er det beste, jeg er selv gravid nå med termin i mars, det var ikke planlagt gikk på ppiller, men det skjedde! Jeg har sagt siden jeg var 12-13 at om jeg blir gravid så beholder jeg, fordi jeg er imot abort PÅ MEG SELV, det er viktig for meg og få frem. Jeg har veninner som har tatt abort og jeg ser ikke ned på dem for valge de tok, jeg støtter dem og dems valg! Det er viktig og gjøre det som føles riktig for en selv.

Kroppens Drivstoff

28.01.2016 - 13:10

Til alle dere som kritiserer abort over her: synes dere at man på død og liv skal beholde barnet, selv om man ikke er i stand til å gi det et godt liv? (ikke rettet mot deg Ariel, men mot andre som er i skikkelig fucka livssituasjon med rusmisbruk, vold, kriminalitet o.l.)

Bør ikke det viktigste kriteriet være at man faktisk kan gi barnet trygge rammer, omsorg og kjærlighet? Sånn at barnet kan vokse opp med en stabil psyke og et godt utgangspunkt for et videre bra liv?

han håpefulle

28.01.2016 - 13:37

tur til meg! tur til meg!

http://tipptopptur.no/bidrag/789

Miramira

28.01.2016 - 13:58

Du ida. Måten du utaler deg om barne ditt er som hun/han er en straff. Og igjen så tog du et valg, abort er et valg å beholde barne er et valg. Hvorfor beholde et barn når du utaler deg som om du har gjort noe du må straffes for. og det vil si beholde barne. Alt det du har gjort er å ta valg. Og jeg vil heller at folk kan ta abort en å sette et barn te verden som di egentli ikke kan ta vare på. Som ariel gjorde her. Å utsette noe for sån sitivasjon når du kan forårsake at det ikke skal skjer. Jeg synes du utaler det på en egoistisk måten tenk vist du ikkje var egnet til å vere mor skal barne lide for det da. ? Ikke vondt ment mot noen, jeg selv liker ikke abort. Men har sitt for mange barn lide for mødrene ikke har tenkt seg om, og til syvende sist, så sitter dem uten barna. Så da synes jeg det er bedre og ta et valg før du føder et barn til verden du ikker har til slutt uansett. Hvorfor straffe barne for noe vi kvinner tar valget for... :)

28.01.2016 - 14:16

Tok abort selv når jeg var 18 helt grusomt å gå gjennom.. men var ikke riktig når jeg var så ung, uten boplass, ikke ferdig med skole eller jobb.. så angrer ikke på det.. ble gravid igjen i 2013 og nå sitter jeg og samboeren min med verdens nydeligste gutt! Så abort skal aldri bli brukt som et prevensjonsmiddel mener jeg. Blir mildt sagt forbanna når jeg hører om folk som har tatt det mange ganger. Men ting skjer uønsket og bedre å ta abort enn å ikke kunne gi alt en unge trenger for å få en fantastisk oppvekst :)

28.01.2016 - 14:34

Må si du har god smak på gutte navn! Har selv en sønn som heter Damian Alexander 😊 barn er livets glede, så gled deg masse til den dagen du får unge! Men er mye jobb og penger som går til en unge og har man ikke mulighet for å gi ungen det den trenger, så mener jeg selv at det er bedre å ta abort, enn å Være "egoistisk" og tenke på seg selv.. Selv om man ikke skal bruke abort som et prevensjons middel 😊

18 år og mamma

28.01.2016 - 14:47

Så ufattelig tøft av deg å skrive om et såpass vanskelig tema! Du/dere gjorde det som var best for dere, og det står det respekt av! Er man ikke klar, så er man ikke klar <3 Det må man bare respektere!

28.01.2016 - 14:51

Jeg har vært gravid 3 ganger totalt, 2 ganger uviten før jeg spontanaborterte. I bunn og grunn veldig glad for det da det skjedde fordi da slapp jeg og ta valget selv om abort siden jeg ikke var gammel nok, og heller ikke moden nok til og ta vare på et barn. Og de jeg var gravid sammen med var heller ikke klar for barn.

Så kom den dagen jeg ble sammen med en helt fantastisk mann som elsket meg mer en jeg kunne håpet på, og han ønsket seg barn. Og jeg fikk beskjed av lege at det var ikke sikkert jeg kunne få barn, og om man har tatt abort/spontan abortert minsker det sjangser for og bli gravid. Vi prøvde i over et år, før jeg en dag ble gravid og nå krabber det rundt en jente på nesten 9mnd.

Etter jeg fikk min første datter gråter jeg bare av tanken på at jeg har mistet 2 fostre, og det i det heletatt velge bort et liv fordi det ikke "passer" der og da. Og få LOV til og bære frem et friskt barn er ikke en selvfølge, og jeg er evig takknemlig for at jeg har sluppet og måtte ta valget om abort.

Du er kjempe sterk som kom deg igjennom noe sånt, og håper at du en gang kan få oppleve og sette et barn til verden når alt er på stell for deg! Lykke til Ariel <3

Thao

28.01.2016 - 15:28

Synes du gjorde det riktige valget Ariel og du var modig! Hadde nok gjort det samme som deg hvis jeg fant ut at jeg var gravid i en alder av 20. :)

Ida

28.01.2016 - 15:36

Jeg syntes dette var veldig bra skrevet og du er tøff som deler dette ❤ personlig ville jeg aldri tatt abort. Jeg mener at du må stå for dine egene handlinger og hvis du blir gravid må du ta konsekvensene. Men det er min mening, og jeg skjønner jo selvfølgelig hva du mener

Sigrid

28.01.2016 - 15:39

Er wish en 100% sikker app å handle fra?

Lise Snekkerhaugen

28.01.2016 - 15:50

Syns du er utrolig stek Ariel og utrolig tøff som tør å dele dette med alle, og er man ikke klar, så er man det ikke, så jeg støtter deg 100%❤

anonym

28.01.2016 - 16:26

Jeg har selv tatt abort, først medisinsk å så endte det opp med utskrapning.. Fastlegen mente jeg var 7 uker men så tok jeg ultralyd å da sa jordmoren å legene på sykehuset at jeg var 9-11 uker på vei. Jeg gikk på p-piller og tok de til samme tid hverdag men ble likevell gravid. Tok også antibiotika å da svekkes p-pillen! Er ikke noe morsomt å oppleve noe sånt, så skjønner hvor du kommer fra, Ariel!

Abela

28.01.2016 - 16:57

Du er utrolig tøff som deler denne opplevelsen på bloggen din <3

Gikk gjennom både spontanabort og selvvalg abort i oktober. Spontanaborterte en først, men så var det en til som var igjen. Var da i uke 5, og valgte å fjerne det siste embryoet. Så ble jeg visst gravid igjen rett etterpå! Gikk på p-pillen hele veien, men legen mente kroppen min hadde begynt å avvise pillene! Han mente jeg var 5 uker på vei da jeg bestilte time, men på sykehuset så man at jeg var i uke 8. Klarte ikke ta abort igjen.

På lørdag fyller jeg 21, og er da i 13 uke. Økonomien min er ikke den beste, men har hatt mange og lange samtaler med kjæresten, og i april flytter vi ut av byen og skal leie underetasjen hos søsteren hans. Vi tenkte det var lurt for å gi barnet en så trygg og god start på livet som mulig, med masse familie i nærheten :) Gruer meg litt, men har begynt å glede meg også.

Skjønner så utrolig godt hva du har gått gjennom, og ønsker deg alt godt i livet <3 Og håper alt går bra for deg den dagen du eventuelt bestemmer deg for å få barn :)

mona

28.01.2016 - 17:06

Det er vanskelig med abort, for det er så individuelt. Men ingen barn burde bli født som ikke er ønsket. Man skal heller ikke bruke det som prevensjonsmiddel, men hvis man er I ustabile forhold, eller feks har ustabil inntekt og man ikke ønsker barn så kan man ikke tvinges til å beholde det. Man må se an situasjonen. Men det er et valg man har rett til å ta

Aldiana

28.01.2016 - 17:07

Er litt imot det men samtidig ikke. Sånn som du begrunner det, så er det greit.

Men har man økonomien til det og tid til det, så synes jeg man absolutt ikke skal ta abort.

Kan man ikke ta vare på barnet, og ikke penger nok til det.. Da er det en annen sak.

Men man burde tenke seg om flere ganger før man gjør det. Mange får problemer i senere tid..

Marie

28.01.2016 - 17:11

Til du Ida lenger oppe.

Kjenner jeg blir litt provosert av deg. Jeg skjønner at du er imot abort og det er helt greit for meg, men å klandre andre for at de tar abort er HELT feil. Du vet ikke hva Ariel er klar for og ikke, og som hun skreiv, så var verken hun eller Daniel klar for det, heller ikke økonomisk sett.

Og som du sa, det virker bare som du skal beholde ungen fordi den var et uhell og du er sterkt imot abort.. fair enough, men man skal jo kunne ta vare på ungen også da....?

Å begynne å diskutere om et foster er et liv eller ikke, det kan vi diskutere på til neste århundre.

Stå på Ariel, jeg synes du er tøff som står for det du gjorde!

Stor klem ifra Marie! :)

Susann

28.01.2016 - 17:23

Modig av deg å skrive dette. Jeg har selv tatt abort i 6 uke, og det var en vanskelig tid for oss pga dårlig økonomi så vi følte vi ikke hadde noe valg. Jeg angrer litt den dag idag og skulle helst vært foruten, men jeg er ganske sikker på at det var det rette.

Ønsker deg lykke til videre i livet <3

Amalie

28.01.2016 - 17:39

Så tøft av deg å skrive om dette såre temaet.

Vakre Ariel❤️

28.01.2016 - 18:48

Men da kan man i såfall sette barn til værden å gi det til noen som virkelig vil ha barn! Med tanke på at det finnes mennesker der ute som ikke kan få. I steden for å drepe et foster som ikke kan noe for at det ble laget. Du skal stå for dine handlinger når du tar et valg som å bruke uten prevasjon. For du skal kunne tenke at om vi to har sex uten prevasjon så er det en stor rissiko at man ender opp som gravid å da bør man kunne stå for valge uansett hva alder tenker jeg

Tina

28.01.2016 - 19:16

Jeg har alltid vært imot abort. Men når det er sagt så er det noe helt annert å vær oppi situasjon der du må faktisk ta et valg.

Jeg ble gravid i Mai 2015, jeg ville beholde barnet, men samboeren min va mer usikker dei første dagene. Det gjor slik at jeg kom innpå tanken på å faktisk ta abort. Vi ble enige om å beholde barnet etter noen dager - som eg er glad for idag!

Men det er jammen ikke lett - det er faktisk snakk om et menneske du skal ha ansvar for i hele livet ditt. Jeg forstår godt at noen velger abort , håper bare at dei som har økonomi, støtte og folk rundt seg velger å beholde barnet. 🙏🏻

Silje

28.01.2016 - 19:25

18:48: Det finnes allerede millioner av barn, spesielt i Asia, som venter på to foreldre som ønsker å adoptere dem. Det er ikke mangel på barn her i verden, men heller adoptivforeldre. Å sette enda et foreldreløst barn til verden bare fordi tullinger som deg peker med moralfingeren er det dummeste jeg har hørt. Man går da for faen ikke gravid, sjuk og klein i 9 måneder for så å gi vekk ungen til et barnehjem, når abort er lov. For en egoistisk tankegang.

28.01.2016 - 19:27

Har selv tatt abort. For meg var det ingen big deal, var bare glad da jeg var ferdig! Men kommer aldri til å sløve med p-pillen igjen, hehe ;-P Skjønner ikke at noen kan være imot abort, andre må da få gjøre hva de vil uten å bli kritisert for det! Det er deres egen kropp, halloo?! Fosteret er jo ikke blitt et skikkelig menneske enda, lol

Andrea

28.01.2016 - 20:47

Jeg mener at når man er så uansvarlig at man har sex uten prevensjon, så må man ta ansvar og beholde barnet. Det et få som venter til det "passer" og man har 9 måneder og forberede seg på. Man fratar et menneske et liv når man tar abort.

Charlotte

28.01.2016 - 21:22

Jeg er egentlig for og imot. Jeg tenker at abort er en fin ting vi kvinner har, ikke misforstå, men jeg mener har man da foreksempel blitt overfalt og voldtatt, så er abort en fin mulighet.

Men folk misbruker denne muligheten så mye, folk bruker det som prevensjonsmiddel og det er helt forferdelig å tenke på. Du var ikke klar for barn? Nei, men du har 9 måneder å forberede deg på, du har mange muligheter her i Norge når du blir ung mor, barn er noen fantastiske skapninger. Er man overhode ikke klar, så bruk prevensjon.

28.01.2016 - 22:01

Jeg tok abort for noen år siden, følte ikke så mye emosjonelt rundt det, for det passer ikke for meg og kjæresten å få barn. Så det var et enkelt valg, og ikke noe jeg angrer på nå:) Det var utrolig smertefullt, men verdt det. Dummeste jeg hører er; Er du voksen nok til å ha sex, er du voksen nok til å få barn..

28.01.2016 - 23:59

Folk som kommer med kritikk og kjipe kommenterer bør ta seg en bolle. Ingen gjør dette på gøy. Det er såå mange grunner til at et barn ikke passer inn i hverdagen. Hvem er dere til å dømme? Uhell skjer, selv om man er klar over utfallet ved å slurve med pillene. Og det uhellet kommer brått på.

Har opplevd abort to ganger selv.

Første gang gikk jeg ikke på pillen og tenkte ikke at det kom til å skje, rett og slett. Kom som et sjokk på meg. Typen var helt ny og jeg var ikke klar for noe sånt. Fosteret forsvant en dag før planlagt abort på sykehuset. Vondt som F. Sykeste krampene! Viste seg at fosteret "satt fast" i livmorhalsen eller noe også (veldig vanlig), så alt forsvant ikke. Glad jeg var på sykehuset dagen etter. Fikk en ordentlig sjekk.

Andre gangen det skjedde aner jeg ikke hvorfor skjedde, fordi jeg gikk på pillene og slurvet ikke med de. Og dette var heller ønsket, fordi situasjonen vår med jobb og bosted var for ustabil. (Var for øvrig samme kjæresten som ved første graviditet). Denne gangen ble jeg lagt i narkose. Må si med hånden på hjertet at jeg foretrekker denne måten!!! Det å være hjemme eller på sykehuset og være våken når fosteret forsvinner ut av deg, det kan nok være ganske traumatisk for mange. Spesielt for de som kanskje ønsker å beholde men av ulike årsaker ikke kan ha barn.

Jeg tror heldigvis ikke jeg kommer til å ta sbort derfor jeg nok en gang blir gravid:)

Du er tøff som er åpen om dette, Ariel! Hev deg over folk som dømmer deg for dine avgjørelser.

Camilla

29.01.2016 - 04:44

Må bare le av de som sitter og skriver, fra sin høye hest, at hvis man har tatt valget og hatt ubeskyttet sex så må man ta konsekvensene.... Det er kun sterilisering som er 100% sikker, hvis man skal se på det på den måten. Og Ariel nevner at hun gikk på p-piller (men hadde sløva litt, hallo hvem har ikke vært der?) Så jeg vil argumentere at hun ikke hadde ubeskyttet sex, men som mange andre over meg skriver, hun var uheldig. Skal et lite uhell diktere hele livet ditt, når du kan velge å la være? Hver gang noe slikt skjer må man ta et valg - er jeg klar for dette? Livet er ikke på stell, forholdet er litt ustabilt eller man ønsker rett og slett ikke er barn nå av gode grunner. Alle som har tatt abort har sin grunn, og jeg tror det er en tøff avgjørelse (heldigvis ikke opplevd selv, bank i bordet) som ikke taes på måfå. Og et bankende hjerte betyr ikke nødvendigvis liv (hjernedøde ol.)... Stå på, og når det kommer til Daniel så er kjærlighetssorg jævlig og vi har alle vært der og kjenner smerten din! Husk på at du er sterk, vakker og at dette klarer du!

Andrea

29.01.2016 - 08:30

Til dere som mener at man burde ta konsekvensen av å få barnet fordi man har slurvet med prevensjonen: Kan dere forklare meg hvorfor dere vil STRAFFE kvinnen på denne måten? Da er det ikke barnet dere vil beskytte, men dere elsker å se noen bli gravid bare fordi de har hatt fri sex. Fordi jeg regner med at om en kvinne hadde blitt gravid med p-stav, så kunne hun tatt abort?

Hvilken holdning er det dere ønsker å skape? Det er da søren meg ingen forskjell på om man har blitt gravid med eller uten prevensjon. Et foster er det uansett. Det handler om at man skal skape et godt liv for barnet når det kommer ut av magen. Skjerp dere. Støtt heller den frie retten man har til abort inntil 12.uke. Kjemp heller for å senke den frie abortgrensen i England som er 23 uker.

Lotte

29.01.2016 - 09:05

Jeg syns det er latterlig at folk velger å kommentere "hadde det vært meg hadde jeg ikke tatt abort" Jo, hadde det vært deg, i Ariel sin situasjon, så hadde du mest sannsynligvis tenkt annerledes.

Vi skal være så glade for at vi lever i et land hvor dette valget er tilstede. Tenk så mange ulykkelige barn det hadde vært i Norge om det var annerledes reglement her..

Abort eller ikke, det er en individuell sak, og kanskje ei jente på 18 uten jobb, uten ferdig skole, bor hjemme, ikke noe særlig inntekt velger å ta abort så betyr ikke det at jenta på 18 i nabohuset gjør det, hennes livssituasjon er kanskje totalt annerledes.

Jeg mener det at det nesten er mer egoistisk å sette et lite barn til verden når du vet du ikke kan tilby dette barnet noe som helst enda bare fordi DU ikke skal ha dårlig samvittighet...... Men, all creds til de unge mødrene som virkelig snur om på ting og som får ting til å fungere allikavel. Men alt bør være på plass, det er så viktig.

Syns du er tøff jeg, Ariel, som åpner opp om dette. Å det er ingen skam i det, i din daværende situasjon var det nok rett valg :-)

Amanda

29.01.2016 - 10:54

syns du skriver bra. syns selv at abort høres forferdelig ut, men om man ikke kan ta hånd om barnet, så er det bra at det finnes en løsning for dem :) men uff trodde ikke at abort var sånn vondt...

Anonym

29.01.2016 - 19:28

Abort der og da gjelder KUN hun som har dette i magen, mener jeg. Om hun vil beholde eller ta det bort, er hennes valg, ingen andres! Å det er ikke riktig for dere som sier at det er et liv som tas bort. Hvordan vet vi det er et liv? I følge abortloven så er ikke et liv før 12 uke?

Men uansett, så tror jeg det er en grei regel, hvis noen tar abort så er det ifra eget ståsyn, ikke andres.

Jenny

29.01.2016 - 23:01

Det rare er at dersom man velger og beholde barnet, så ordner som regel ting seg. Jeg valgte til slutt og beholde mitt barn, selv om ikke forholdene var optimale, og nå har vi verdens vakreste og lykkeligste gutt som har alt han trenger å mer til.

Jeg mener personlig at abort er galt, og at det i de aller aller fleste tilfeller ordner seg. Syns ikke det er rett og abortere bort bare fordi "jeg ville ikke ha det", selv om det kan være mange andre grunner også så klart. Tror at en slik avgjørelse kan prege livet livet ditt på en negativ måte i større grad en hva et barn vil. Men jeg dømmer ingen og har stor forståelse for de som velger det i en vanskelig situasjon. Jeg tenker bare i mitt stille sinn at " det hadde ikke jeg klart". Lykke til!

Charlotte

30.01.2016 - 03:19

Jeg forstår ikke at noen kan leve med at de har tatt livet av det som var på vei til å bli ens barn. En liten skapning som jobbet på høygir med å utvikle seg for å få komme ut og elske mammaen sin. En hjelpesløs skapning som ble støtet ut av kroppen i avmakt, fordi moren ikke ønsket den. Resultatet av kjærlighet mellom to mennesker, skyldt i do. Jeg synes det er grusomt.

Jeg tenker at det må være verre å leve med å ha tatt abort enn det er å leve med barnet. Unntaket er graviditet grunnet voldtekt. Der kan jeg forstå det.

Dessuten, jeg synes det ble helt feil å avslutte innlegget med hvor genseren er fra..

*lettere sjokkert*

Anonym

30.01.2016 - 04:35

Enkelte av dere som kommenterer her burde tenke dere om en ekstra gang!!

Jeg må virkelig være et forferdelig menneske ifølge dere.

For 3 måneder siden fant jeg ut at jeg var gravid, og gleden var ikke stor da jeg har mye tanker og redsel rundt fødsel osv. Men jeg hadde overhode ingen unnskyldning til å kunne ta abort. Samboer og jeg er 23 og 26 år. Begge har utdanning, stabile jobber og økonomi. vi har hus, hund og stasjonsvogn og lever det typiske A4 liv..

Jeg gikk flere måneder med panikkangst hver eneste dag fordi jeg tenkte på fødselen og det var også mye hormoner i sving.. Jeg ble tatt på alvor av alle instanser for de mente det ikke var bra for babyen at jeg skulle ha det på den måten i 9 måneder, så jeg fikk innvilget et keisersnitt. Jeg slo meg veldig til ro med dette og begynte virkelig å glede meg til å bli mamma til den lille i magen min. Vi fikk en tidlig ultralyd i uke 11 fordi jeg ikke kunne stadfeste nøyaktig når siste mens var( dette fordi jeg har gått på p piller og ofte hoppet over mensen). Det var så fint å se den lille babyen min. Den bevegde seg og var virkelig i aktivitet.. Gynekologen holdt på veldig lenge, og spurte om vi ville ha et bilde.. Jeg trodde det var dette han brukte tid på men det viste seg at det bare var for å roe meg..

Han fant hevelse på 5 mm på nakkefolden og henviste oss videre til Rikshospitalet..jeg som endelig hadde begynt å glede meg, hadde nå en jævlig tid i vente.. På Rikshospitalet tok jeg Duotest og morkakeprøve samme dag, grunnet lang reisevei for oss.. jeg nektet å gi opp håpet, og handlet inn litt småting til barnerommet, bare for å vise at jeg ikke hadde gitt opp lille.. Jeg tenkte at gir jeg opp babyen, gir den kanskje opp selv også.. Etter en helt jævlig uke fikk vi sjokkbeskjeden.. Lille i magen hadde fullt utslag på trisomi 18(edward syndrom), som er den mest alvorlige kromosomfeilen som finnes. Vi fikk beskjed om at døde ikke babyen i magen ville den max leve 2 døgn etter fødsel( i noen tilfeller kunne det strekke seg til et halvt år). Babyen ville ha store indre og ytre missdannelser, mye smerter og ingen form for livreddende hjelp ville bli gitt.. Trisomi 18 er ikke forenelig med liv. Det ville vært en utrolig egoistisk handling av oss å beholdt den lille i magen, for at han/hun kanskje kunne hatt 2 døgn her sammen med oss, men i store smerter! Nå er det 5 dager siden jeg var på sykehuset for å ta medisinsk abort. Jeg lå der i 14 timer før babyen kom.. Jeg var 13 uker på vei og har nå et tomt barneværelse i 1 etasje, og en grav på kirkegården og gå til.. Mener dere virkelig, VIRKELIG at jeg og andre i min situasjon skulle latt være å ta abort?!

30.01.2016 - 11:30

Tok abort selv i desember, og tok dette valget fordi både min kjæreste og jeg er for unge og vi var heller ikke klare for en slik endring i livene våres.. Tok medisinsk på sykehuset, og ble positivt overasket over hvor lite smerter jeg fikk, men jeg fikk en enorm psykisk påkjennelse før og under selve aborten. Satt og skalv og gråt og ikke hadde noe matlyst den tiden før abort. Heldigvis går det bedre nå, og har ikke slitt noe pyskisk etter aborten. Setter utrolig stor pris på at du deler en slik historie med leserne, skulle så gjerne ønske det var flere

Navn

30.01.2016 - 15:26

HURRA !

Tusen takk for ærligheten din Ariel. Creds til deg! Moden og godt reflektert. Støtter valget og fri abort 100%.

hanne

31.01.2016 - 17:36

Kjempe tøft av deg å skrive dette! Har selv gått gjennom en abort i alder av 16 år (jeg er 18 nå). Tok også medisinsk abort men jeg gjorde dette på sykehuset. Vond situasjon men av og til er det det beste! Stå på!! :-)

01.02.2016 - 10:44

Stor klem til deg! Og dere som mener man ikke skal ta abort fordi man skal ta ansvar for det. Tenk nå heller på om barnet er ønsket!! Er jo helt jævlig å bli født å vite "ja men mamma ble gravid fordi ho sløva litt med prevensjon så du måtte bli født".....

Marte

02.02.2016 - 22:39

Vi har trossalt valget i Norge om vi vil beholde eller ikke.

Nå vet jeg at du ikke tok dette lett, og at du ikke bruker abort som prevansjon- men det er uansett litt tungt å lese når man selv har prøvd å blitt gravid i lange tider, uten hell.. Har så inderlig lyst på barn, men det skjer bare ikke..Da er det ufattelig vondt å lese om jenter som blir gravid og velger bort babyen sin.

03.02.2016 - 21:26

Blir så ufattelig provosert av mennesker som er imot abort. Dette er en rett vi kvinner SKAL ha, og dere som mener at "om du slurvet med prevensjon, så må du stå for det". Nei vettuhva, skam dere. Det er snakk om et valg som forandrer hele livet ditt, og dette skal man ikke ha retten til å velge? Passer det ikke å få en baby eller man ikke har lyst, så SKAL man ha retten til å ta abort. Det er snakk om et foster som er langt ifra utviklet til et menneske, og jeg VET at mange av dere hadde tenkt dere litt om, om dere hadde opplevd å være i den situasjonen selv. Mange bruker argumentet "om du har blitt voldtatt, så syntes jeg det er rett å ta abort", men man har vel for svarte like mye rett til å fjerne et uønsket foster, om man blir voldtatt eller ei.

Mamma Cass

05.02.2016 - 13:39

Huffda, kan ikke ha vært lett å gå gjennom!

Jeg kunne aldri ha tatt abort nå som jeg har datteren min for jeg vet hvor godt det kommer ut av det, men er veldig glad for at man har det valget for det er ikke som er i stand eller er klar for å ta vare på ett barn. :-)

Andrea

19.06.2016 - 23:22

Jeg ble gravid i slutten av januar, og vi (min daværende kjæreste) bestemte oss for å beholde etter mye om og men, vi var begge bare 18 år. Og når jeg var 14 uker på vei fikk jeg en spontanabort, etter og endelig bestemt oss.. Jeg fikk time på sykehuset og skulle ta abort, og var skrå sikker på at jeg skulle til utskrapning i og med at fostret var 5cm og jeg var 14 uker, men der tok jeg feil, jeg MÅTTE ta medisinsk abort... Er vell når du er over 9 uker at du må til utskraping har jeg hørt, men tydeligvis ikke der jeg var.. så er ikke alltid det stemmer :/

Skriv en ny kommentar

hits