Legebesøk, blod og psykolog

Hei dere! Nå har jeg nettopp vært hos legen, noe jeg har gruet meg til i flere dager! Hvorfor? Jeg HATER blodprøver, og det var nettopp det jeg gjorde idag. Alt for lenge siden sist, så det var på tide. I tillegg har jeg begynt å blø neseblod, sikkert på grunn av stress - men greit å sjekke det opp og forsikre seg om at man er frisk. Sist gang jeg tok blodprøve måtte de stikke meg sikkert 10 ganger (okei, kanskje jeg overdriver litt) fordi jeg har "rullende blodåre" som ruller seg vekk når nåla kommer. Får frysninger bare av å skrive det. Men det gikk overraskende bra idag, og jeg ble bare stukket EN gang - pjuh! 

Og ja, dette måtte dokumenteres! Haha

Ææææsj!

En annen grunn for at jeg var hos legen idag er fordi jeg har bestemt meg for å gå til psykolog. Jeg vil ha noen å snakke med, noen som ikke kjenner meg. Har så mange spørsmål jeg vil ha svar på, og håper jeg kan finne noen svar på den måten. Jeg er veldig spent for jeg har aldri vært hos psykolog før. Litt redd for at jeg skal komme til noen som ikke forstår meg, og ikke kan hjelpe meg. Så derfor lurer jeg litt på om noen av dere har vært hos psykolog, og hva slags erfaringer dere har? Om dere ikke vil skrive det i kommentarfeltet, så send meg gjerne en mail (soylandos@hotmail.com) så jeg kan få ett lite innblikk i hvordan det faktisk er å gå til psykolog.

25 kommentarer

10.02.2016 - 11:24

Jeg har gått til 5forskjellige psykologer pga angst.. Dei 4første viste ikkje korsn dei sku hjelpe mej.. Men den siste klarte å snu tabkegangen min til noke positivt. D tokk mej 10 år:) so vist ikkje den første funker ikkje mist håpe!

arielsoylandos

10.02.2016 - 11:45

Anonym: såpass mange ja.. ja det er nok viktig å finne "den rette".. takk for at du deler <3 klem!

E

10.02.2016 - 11:40

Å gå til psykolog er et av de beste valgene jeg har tatt. Det er SÅ deilig å kunne prate fritt med noen som ikke kjenner deg, familien din eller vennene dine og som kun ønsker ditt beste. Hadde én psykolog over tre år, som er en helt super dame og ble en omsorgsperson for meg. Det å kunne prate fritt, sette ord på følelser og se ting fra andre perspektiver har hjulpet meg utrolig mye. Riktignok, er kjemi med psykologen alfa omega. Jeg traff jackpot på første forsøk, og håper du gjør det samme. Et tips; prøv å sette ord på følelser og ting som er vanskelige. Vær åpen og ikke vær redd for å bli dømt på bakgrunn av hva du sier. Psykologen er der for å hjelpe deg til å hjelpe deg selv, og du vil føle deg så mye bedre etter hvert besøk hvis du får ut hva du har på hjertet. Krysser fingrene for deg!

arielsoylandos

10.02.2016 - 11:44

E: takk for at du deler <3

Elle

10.02.2016 - 11:58

Hei, Ariel:)

jeg har gått til psykolog i flere år, byttet også psykolog flere ganger da man må ha kjemi med den psykologen man har, og jeg byttet når jeg ikke følte meg forstått/eller at vi hadde et bånd/kom godt overens. Jeg er veldig fornøyd med min nåværende psykolog, man "fungerer" ikke like godt med alle!

jeg liker å ha en person jeg vet jeg kan fortelle alt til uten at personen sier det videre, og det er godt å tenke at denne personen er en "outsider" - altså, du har ikke personen rundt til enhver tid, for vedkommende er jo ikke i din vennekrets liksom. Det er godt å si ting til en person som ikke dømmer, men som er der for å lytte og hjelpe deg med diverse.

Det kan være vanskelig å åpne seg først, men når man først har gjort det, føles det veldig godt. Jo mer de vet om deg, jo mer kan de hjelpe deg!

Viktig å huske på at taushetsplikten gjelder så lenge det du forteller dem ikke handler om at du har konkrete planer om å begå selvmord ellers skade noen andre.

Svarer gjerne mer utfyllende på hva enn du måtte lure på!:) da kan jeg godt sende mail, hvis du ønsker det.

arielsoylandos

10.02.2016 - 12:05

Elle: tusen takk for at du deler <3

10.02.2016 - 12:24

Jeg har gått til psykolog i to år nå, og det har hjulpet meg masse! Har slitt en del med dårlig selvtillit, negative tanker og angst og det å kunne snakke med noen som ikke kjenner deg men samtidig forstår hva du snakker om hjulpet meg veldig. Bare det å lufte hode litt, få noen råd om hva man kan gjøre for å forbedre situasjoner og få bedre tanker har vært veldig fint. Jeg er sikker på at hvis jeg ikke hadde tatt den avgjørelsen om å gå til en psykolog så hadde jeg aldri vært der jeg er i dag. Å i dag er alt veldig mye bedre :-) Anbefaler i alle fall psykolog :)

10.02.2016 - 12:29

Hei Ariel!

Kunne du delt sånn smått med erfaringene senere med psykolog? Jeg har veldig lyst til å gå til en selv, men er så redd for å bli misforstått, og jeg synes det er litt merkelig å åpne meg helt for en fremmed.. Jeg har blitt misforstått av enkelte leger, optikere, ortopeder OG fått feil medisiner opptil flere ganger, så jeg er veldig skeptisk til å dra til psykolog. Koster ikke det ganske mye også? Misforstå meg rett, jeg har forklart både 3 og 4 ganger til disse legene om hvordan jeg har det etc, men har nok bare kommet til veldig feil personer.. :)

Men poenget med denne kommentaren er vel at jeg lurer på om du kunne dele dine erfaringer når du har vært hos psykolog? Ikke nødvendigvis hva dere prater om, men hele opplevelsen.. :)

Ha en kjempe fin dag videre, Ariel. Du er kjempe flink<3

10.02.2016 - 12:40

Jeg har gått til psykolog, men det funka ikke så veldig bra til meg. Hun bare satt der og sa at jeg måtte snakke, men jeg skulle ønske hun kunne stilte meg noen spørsmål eller noe fordi jeg hadde ikke peiling på hvor jeg skulle begynne... Jeg syns og at det var litt ubehagelig fordi jeg visste egentlig ikke hva som var problemet mitt der og da, så da hadde jeg ihvertfall ikke peiling på hva jeg skulle si mens hun bare satt der og stirra på meg og sa "det går fint, bare snakk til meg" eller noe i den duren. Jeg tenker likevel at jeg skal prøve en gang til med en annen psykolog da :)

Helene

10.02.2016 - 12:51

Jeg har gått jevnlig til ulike psykologer helt siden 15-16 års alderen, nå er jeg straks 22 år. Det er veldig viktig å finne den rette psykologen som passer for nettopp deg. Det finnes mange dyktige der ute, og jeg har fått mye hjelp men også møtt mange som ikke forstår seg på situasjonen min. Har en spesiell form for angst og i perioder depresjon, men det er veldig godt å snakke med noen som ikke kjenner deg om problemene sine og kanskje få andres synspunkt på ting. Lykke til ❤️❤️

10.02.2016 - 13:05

Jeg har nettopp begynt å gå til psykologen som jobber ved skolen jeg går på. Kortere venteliste hos han, så jeg rakk aldri trekke meg (som jeg har gjort tidligere). Det er kjempeskummelt i starten, men det blir bittelitt lettere for hver gang. Merker skuldrene er over ørene når jeg går inn, men når jeg går ut igjen er de nesten normale igjen. Fortsatt selvmonitorer jeg meg selv da, selv foran en som er vandt med psykiske problemer vil jeg fremstå mest mulig sosialt ønskelig. Og siden jeg selv studerer psykologi vet jeg litt om hva han ser på, hvordan nonverbal kommunikasjon er en viktig del av det, så jeg tenker hele tiden at jeg må opptre "normalt". Synes kanskje han virker "uproff" fordi hver gang jeg bruker begreper som brukes i psykologien ber han meg formulere meg annerledes, men det kan være bedre for andre, og bare jeg som synes det er lettere å forklare at "mine kognitive strategier er maladaptive og jeg har ikke en normal form for emosjonsregulering" enn å si hvordan jeg tenker... Tror uansett å gå til psykolog er viktig for å få tankene på riktig sted, og å lære litt om seg selv.

10.02.2016 - 13:50

Vært hos to stykker og begge sa "jeg forstår hvordan du har det " og det er det værste jeg hører folk si, så tørr ikke å gå til psykologer mer etter det :p håper du får en som er koselig og hjelper deg på en fin måte :)

Ellie

10.02.2016 - 13:50

Første gang jeg skulle til psykolog var kjempe skummelt. Jeg hadde ikke noen venninner å spør om erfaringer eller hva jeg skulle forvente meg så jeg var kjempe redd. Jeg fikk en ganske eldre dame som var kjempe koselig, men kjemien var der ikke. Men hun begynte senere med en form for hypnotisering.. noe som ikke er lov i Norge.. Hun ville bare rote litt i hodet mitt å se hva som skjulte seg bak "veggen" jeg holdt oppe. Jeg visste på denne tiden ikke at det ikke var lov så jeg lot det gå sin gang. Endte opp lyve å si at jeg var blitt bedre så sluttet jeg. For noen år siden flyttet jeg til ny by og begynte å gå til ny psykolog og det hjalp bedre enn første gang. Men min første opplevelse skremte meg for mye og jeg klarer ikke helt å stole på psykologer etter det.. Er nokk bare jeg som var maks uheldig, håper du får hjelp til det du trenger og svar på det du lurer på.

Fine bloggen og vakre deg <3

Katrine Aa. Hansen

10.02.2016 - 14:44

Jeg har absolutt ingen god opplevelse med psykolog. Gått hos det flere ganger tidligere, og aldri fått noe god behandling. De har behandlet meg som dritt, og ikke hjulpet i det hele tatt. Jeg husker den ene sa til meg " skjerp deg, slutt å klag" da forsto jeg at psykolog er ikke min ting. Men trur det har mye og si hvem du kommer til, enkelte psykologer trenger selv hjelp.

Elisabeth

10.02.2016 - 16:48

Vært litt på og av hos psykolog. Det jeg fant ut er at det mest handler om "hjelp til selvhjelp". Altså, man får ikke så mye svar, men man får veiledning og evt. hjemmelekser til å finne ut av ting selv. Kognitiv terapi. Gjøre dårligere tanker om til noe positivt. Jeg slet med flere former for angst, spiseforstyrrelse, seksuelle overgrep, o.l. Ikke at dette kan tenkes positivt hehe, men man vender det til noe sånt som; så flink jeg var i dag og var sosial med de på jobben, det var den andre personen som gjorde noe galt mot meg, jeg er god nok, osv.. Også må man venne av seg med å svare "vet ikke", for man har egentlig nesten alltid et svar, man må bare orke/ville(tørre) finne det. Lykke til 😊

Bente

10.02.2016 - 16:55

Hei. Jeg har dårlig erfaring med psykologer gjennom dps, ett godt råd, start hos en privat psykiater.. Koster mer men er verdt det❤️ Lykke til ❤️

Sara H

10.02.2016 - 18:31

Jeg begynte hos psykolog når jeg var rundt 15 og gikk dit til jeg fylte 20.(Er i dag 22) Mine erfaringer er utelukkende positive. Det har nok veldig mye å si hvordan kjemien med psykologen din er, men jeg tror absolutt alle burde gå til psykolog i perioder av livet og lista for å oppsøke én syns jeg burde være mye lavere. Man er ikke gæren selv om man trenger en å snakke med og det er ikke alltid man vil være hun kjipe som snakker om hvor dritt livet er med venner hver gang man ser dem. Fint at du fjerner litt av tabuet rundt dette, jeg har aldri vært redd for å fortelle hvor jeg skulle etter skolen. Venner og familie er jo følelsesmessig involvert i livet ditt, mens en psykolog er nøytral og det er så befriende å kunne dele både gleder og sorger med en som aldri dømmer deg. Om du har noen spørsmål er det bare å sende mail!

Amalie

10.02.2016 - 20:05

Æsj, sprøyter er så ekkelt :-(

10.02.2016 - 22:24

for seks år siden mistet jeg min nærmeste person i livet på en litt dramatisk måte. Jeg var bare 14 år og bestemt på at jeg skulle takle dette helt selv. I alle år holdt jeg alle tanker for meg selv, sa ikke et eneste ord om dette til noen. For et år siden kom alt opp, har fått sterk angst, deprimert o søvnproblemer med mareritt. Får mange flashback som ødlegger meg helt. Redd for alt og alle. Når jeg først tok meg mot til å dra til legen for åbe om psykolog, så fikk jeg det ikke pga jeg ikke har selvmordstanker. Jeg sliter så og det krevde mye av meg å be om hjelp. Det offentlig helsevesenet er ikke alltid så bra som vi skal ha det til, det er ikke fokus på livskvalitet. Håper du får det bra Ariel. Stor klem

Mamma Cass

10.02.2016 - 22:35

Æsj, hater blodprøver og alt ellers som handler om nåler som skal inn i huden!

Marion

11.02.2016 - 17:40

https://vimeo.com/19296882

For meg som sliter psyksik, så har denne videoen hjulpet meg, han som holder foredraget der, han prater om ting som kommer litt under huden på en, så anbefaler deg og ta en titt på den, selv om den kanskje er litt lang, så er den verdt det:)

Jeg har vært hos mange ulike psykologer, noen er så unge, på alder med meg(25 år) at dem ikke har forstålelse omtrent, så har måtte ha byttet, til jeg har fått en jeg har kjemi med. Så det viktigste er at du får en du føler du har kjemi med, og en du føler forstår deg, for ellers fungerer det ikke, så du har uansett rett på og bytte til en annen hvis kjemien ikke passer. Så mine erfaringer er på en måte ganske gode med psykologer, og det er ikke noe skummelt, og en føleler seg på en måte lettere etterpå.

Så håper du får en psykolog som du syns er bra, og nok en gang, så anbefaler jeg og se på den videoen jeg linket til øverst her:)

lisebjork

11.02.2016 - 19:35

Har gått til flere psykologer, først på BUP, senere DPS og nå går jeg til en privatist. Jeg synes de var flinke på DPS, men kjemien var der ikke helt, og jeg turte ikke være 100% ærlig, noe som gjorde det vanskelig for å få riktig hjelp. Han jeg går til nå er utrolig flink og har spesialisert seg innenfor feltet jeg trengte hjelp. Har det veldig bra nå, men når jeg kjenner at et tilbakefall er på vei, så tar jeg kontakt med en gang for å ta det ved roten. En psykolog hjelper stort sett alltid så lenge man finner en man passer med. Ingenting å grue seg til, bare prøv å kjenn på om du virkelig har kjemi med psykologen eller ei, slik at du evt kan få et bytte hvis du føler det ikke passer! :) Masse lykke til!

11.02.2016 - 20:02

Om du skal ha psykolog igjennom legen så forberedt deg på en LANG ventetid!! Det er helt klart billigst siden det går under egenandelen og du slipper å betale når du har bikka to tusen.

Skal du hos privat og betale selv, så kan det bli ganske mange tusen bare på kort tid.

Legen min sendte forespørsel til psykologer for fire uker siden og jeg har enda ikke fått brev om innkalling. Kan ta mange uker før man i det hele tatt når fram, for så å vente på selve timen.

11.02.2016 - 20:08

Var hos en psykolog i fjor og han var helt forferdelig haha. For all del, sikkert flink og hyggelig fyr, men jeg fikk ingen klikk med han overhode. Han satte bare å stirra på meg. Skulle hele tiden få meg til å kjenne på følelsene og jobbe med følelsene, hvor de kommer fra i kroppen.. Eh hæ liksom.. Jeg kjenner da ikke HVOR den befinner seg, om det er i hodet eller ræva... Haha.Så nei ass, jeg slutta der. Ble altfor sært opplegg han drev med og jeg synes han virker sur da jeg ikke forstod hva han mente med hvor følelsene mine befant seg i kroppen.

Dette var via et tiltak som heter "raskere tilbake". Det er for sykemeldte/de som står i fare for å bli sykemeldt. " Raskt" var det IKKE! Fra legen søkte til jeg hadde time, så gikk det fem mnd haha.

Mar1naS1n

12.02.2016 - 14:00

Jeg har min 3. psykolog nå, og noe jeg synes er veldig greit å informere psykologen om fra starten av er om man vil psykologen skal stille direkte spørsmål, eller prøve å pakke det litt inn, eller vente til man selv er klar for å snakke om det. Jeg for min del liker det veldig åpent og direkte. Jeg måtte gå gjennom noen spørreskjema for å kartlegge hvem jeg var og hva jeg sliter med. En psykologtime varer i 6 0min. Jeg personlig liker veldig godt å gå til psykologen, men det kan også ha med å gjøre at jeg interesserer meg veldig for psykologi og synes det er interessant å lære nye ting om psyken. Du får ha masse lykke til! <3 Hilsen en fast leser :)

Skriv en ny kommentar

hits