Selvskading

For en liten stund siden fikk jeg en kommentar på at jeg hadde arr på armen min. Disse er nesten ikke synlige, men hvis man ser nøye etter så er de der. Jeg ønsker ikke poste noe bilde av dette, det synes jeg er litt ukomfortabelt. Men dette er et viktig tema, og derfor velger jeg å skrive litt om det. 

Jeg tror de fleste som har vært borti selvskading ikke snakker så mye om det. Sikkert noen, men langt fra alle. Det er veldig personlig og sårt. Jeg velger å dele dette med dere i håp om at det kanskje når ut til noen, om det skulle være så at en eller annen av dere kanskje sliter med dette..

Jeg har aldri hatt problemer med selvskading, jeg hadde en liten periode her og der når jeg var 14-16 år der jeg brukte det som et rop om oppmerksomhet. Ja, dere leste riktig. Jeg ville bare ha oppmerksomhet. Jeg var ung og hadde ikke peiling på hva jeg holdt på med. Jeg hadde mine issues som gjorde meg trist, men istedenfor å snakke med noen om det så valgte jeg å skade meg selv i håp om at noen kanskje skulle se det og dra ut ordene fra munnen min.

Man tenker vel som så at smerten skal ta vekk tankene dine. Men det blir jo ikke noe bedre av å ha vondt? Det blir jo bare verre. Jeg husker storesøstra mi så arrene mine engang, og det var så flaut. Jeg synes det var skikkelig ubehaglig at hun visste hva jeg hadde gjort. Det var ikke kult. Som sagt, jeg hadde aldri noen store problemer med dette og det ligger i fortiden. Men for enkelte er det et stort problem. Og jeg vet selv hvor vanselig det er å åpne seg om enkelte ting man har på hjertet. Men det er så mye bedre å snakke med noen og få hjelp. Jeg synes det er veldig kjipt at jeg fortsatt har arr, så jeg kommer til å tatovere over det slik at det blir borte for alltid. Jeg føler ikke for å ha det med meg videre i livet.

Det sies at alt du gjør former deg som person. Men ikke i dette tilfellet. Jeg hadde fortsatt vært den samme personen idag uten det tullet der. Det gjorde ingen forskjell i det hele tatt, det ga meg bare midlertidig smerte og stygge arr. Ingenting kan bli bedre av å skade seg selv. Ingenting! Jeg velger å tro at de fleste som driver med selvskading er ganske unge. Og det er så viktig å ta tak i det raskt, slik at det ikke blir et stort problem! Og om det skulle være slik at noen av dere har noe på hjertet og vil snakke om det, så finnes jeg her. Hvis du vil sende en mail og snakke litt om det, så gjør gjerne det. Om jeg kan hjelpe noen på veien, så gjør det meg utrolig glad. Mailen min er soylandos@hotmail.com

Lots of love, Ariel 

25 kommentarer

Vero

01.03.2016 - 20:10

Bare det å kalle det for tull viser at du ikke har forståelse for følelsene bak selvskading. Handler om mer enn å flytte smerten sin.

Mente ikke noe vondt med kommentaren min. Dette var det første jeg tenkte da jeg så innlegget ditt.

arielsoylandos

01.03.2016 - 20:13

Vero: Hei Vero. Selve tema er ikke noe tull, men det er bare tull å skade seg selv, kanskje jeg skulle valgt et annet ord men det var det som falt meg inn. :-)

Linnea

01.03.2016 - 20:20

du er så utrolig vakker! du er den søteste bloggeren :)

men please ikke fler fillers konkurranser!

arielsoylandos

01.03.2016 - 20:21

Linnea: Takk! Hehe, no more - lover :D

Køste

01.03.2016 - 20:27

Syns det er fint at du snakker om det jeg Ariel! Hadde en venninne som slet no så inn i dypeste granskogen på ungdomsskolen, som en dag kom med 7 sting over håndleddet. Hun ble ikke sett og det gikk bare nedover derfra. Viktig tema og enda viktigere at sånne som deg tar det opp :)!

-Køste

arielsoylandos

01.03.2016 - 20:30

Køste: thanks bro! så sant :)

01.03.2016 - 21:17

Helt enig. Har arr selv, og jeg skjemmes. Det er så frustrerende å tenke på at jeg må leve med det, og skjule armen min hver gang jeg går i klær som blotter armene, for resten av livet. Og dette bare på grunn av at jeg ikke tenkte lengre da jeg var i tidlig tenårene. Har arr på låret også. Jeg kjenner meg ikke igjen når andre folk med arr etter selvskading sier at arrene er en del av dem, og at de ikke er flaue osv osv. Jeg er kjempeflau, fordi jeg synes det er så teit at jeg gjorde det.

arielsoylandos

02.03.2016 - 14:19

Anonym: <3

Amalie

01.03.2016 - 21:39

Huff.

Vet om en del som har gjort det kun for oppmerksomhet som har kjeeeempe store synlige arr over hele halve kroppen, stakkars!

Selvskading er så dumt :-( blir så lei meg når jeg ser at folk har gjort det eller gjør det! Skal ikke uttale meg så mye om det, da det kan bli lest feil eller uttalt feil.

Og fyyyy så vakker du er!!! 💗

Stor klem. Ha en fin kveld!

arielsoylandos

02.03.2016 - 14:19

Amalie: <3<3<3

Bææ

01.03.2016 - 21:43

Kjempe bra at du tar opp et sånt tema, sliter med arr enda jeg og i voksen alder. men det er i dag en påminnelse om at jeg må snakke med noen når jeg har det tøft, så jeg ikke er så "dum" og lager flere arr( som ikke er pent akuratt ) Som du sier, så hjelper det ingenting å skjære seg opp men er kanskje et rop om hjelp/oppmerksomhet. Ble en måte for meg å få Ut frustrasjon på når jeg var ung og ikke hadde redskaper til å ta tak i problemene/følelsene mine på en "ordentlig" måte... Braaaaa Ariel. 😊👍

arielsoylandos

02.03.2016 - 14:18

Bææ: <3<3<3

emma

01.03.2016 - 23:24

bor du ennå sammen med Sophie Elise?

arielsoylandos

02.03.2016 - 14:17

emma: ja det gjør jeg :-)

Silje

02.03.2016 - 10:56

Du er så utrolig nydelig!😍

Viktig tema,helt klart! Hadde selv en perioda da jeg var 13-14 da jeg skadet meg kunn for at andre skulle se at jeg hadde det vondt og jeg trengte hjelp. Hjalp kansje da men ikke senere da arrene synes hele tiden og det er kjempe stygt. 😷 sorrynotsorry..

arielsoylandos

02.03.2016 - 14:17

Silje: <3

bare meg

02.03.2016 - 23:49

Nå er det ikke sånn at selvskading er tull. Selvskading handler om å få tankene bort fra å ha det psykisk vont, til å f det fysisk vont der du skader deg og eventuelt blør og må bli sydd. Det handler om å slippe litt "unna" tankene sine og ha noe konkret og håndfast som du har vont i.

Jeg elsker bloggen din, men dette ble litt dumt Ariel :(

Hilsen selvskader (vært skadefri i i form av kutting i 6mnd!) :D

Anonym

03.03.2016 - 01:29

Man skal ikke bruke ord som tull om selvskading. Uansett hva slags grunn man kanskje har til å skade seg selv på en eller annen måte. Og det er ikke riktig å skrive at ingenting bra kommer ut av det å skade seg. For mange, inkludert meg selv, er kutting det eneste som holder meg i live. Jeg veit at kuttingen ikke er ett bra alternativ for å mestre ting på, men når man er veldig psykisk syk så er det kanskje den eneste måten man kan klare å overleve på. Er ikke det da egentlig en god ting? Og til alle der ute som skjemmes over arrene deres; Det er et fysisk bevis på at du har overlevd noe som egentlig var sterkere enn deg. Jo fortere du godtar at de er en del av deg, jo bedre blir det. Å leve med arr er ikke lett, folk stirrer, de spør dumt hva som har skjedd. Men hva så? Ikke bry deg om hva andre folk mener.

Synes det er bra du har skrevet om det, Ariel :) Men synes bare du burde være litt mer forsiktig med hvordan du ordlegger deg. Selvskading er et tema man skal være veldig forsiktig med.

Hilsen ei jente, som veit altfor godt hva selvskading handler om..

arielsoylandos

03.03.2016 - 20:38

Anonym: hei du! jeg vil beklage mitt valg av ord. jeg mener absolutt ikke at dette er tull, det var bare en dårlig måte å si at det er en dum ting å gjøre med seg selv. det var ikke noe vondt ment, håper du vet det. og tusen takk for konstruktiv kritikk og ikke et angrep! :-) klem til deg <3

03.03.2016 - 13:54

Hei, må bare legge igjen en kommentar hehe.

Dette er din blogg,ditt liv og du kan legge ut hva enn du ønsker, jeg er ingen som skal dømme deg, jeg liker deg jo, jeg leser bloggen din. Men selvskading er så STORT i 2016, det er så mange som sliter, ikke bare de som er 14 selvom du slet når du var så ung. Jeg har flere venniner som er 19-21 alderen som er inn og ut på sykehuset for å sy, inn og ut på psykiatriske avdelinger. Det er overhode ikke noe bare unge jenter sliter med.

Man kan skade segselv for oppmerksomhet men ikke alle gjør det, det kan faktisk ikke underskrives nok. Skadet megselv i 2 år uten å fortelle det til noen, jeg har arr over hele kroppen, men jeg har akseptert det, det var min måte å overleve og takle følelsene mine, helt feil måte SELVFØLGELIG. Men samtidig er det ikke noe jeg syntes man skal minne folk på, at det er tullete og teit for for noen er det alt. Du er kanskje ikke riktige personen til å ''ta opp dette'' heller, ikke frekt ment!! Syntes bare ting kom litt feil frem og ser at fler oppfattet det slik også.. Selvskading er ikke tull, det er en sykdom, samme som depresjon, det er en psykisk lidelse som man burde ta på alvor for det er ikke alltid små kutt med en nål det kan bygge seg opp til at du må sy jevnlig, innlegges osv. ..

arielsoylandos

03.03.2016 - 20:39

Anonym: hei, jeg vil beklage mitt dumme valg av ord! mener selvfølgelig ikke at dette tema er tull, det var bare det ordet som kom til hodet mitt der og da. takk for konstruktiv kritikk! jeg er helt enig med deg. klem <3

Silja

03.03.2016 - 20:25

Selvskading er ikke tull. Det å skade kroppen sin er ikke tull. Det finnes like mange grunner til selvskading som det finnes folk som skader seg. Jeg ble mobbet på barneskolen og hjemme var det heller ikke lett. Jeg ble lagt inn på ungdomspsykiatrisk og var innlagt sammenhengende i ett år før jeg ble plassert i en barnevernsinstitusjon. I løpet av tiden på psyk hadde selvskadingen blitt så alvorlig at jeg hadde kontinuerlig oppservasjon aka forfølging i perioder. Sekvskadingen var ikke tull når jeg var 12, ikke når jeg var 14 og ikke når det sto på som verst når jeg var 17/18. Det er heller ikke tull i dag som 21-åring. Jeg har vært så heldig at det har vært voksne rundt meg som har sett meg og brydd seg når jeg ikke trodde at det var mulig å like meg. Det er ikke alle som sliter som blir plukket opp, og det er ikke alle som blir plukket opp av systemet som får riktig eller tilstrekkelig hjelp. Men alle som sliter trenger at de blir tatt på alvor og å kalle et problem for tull er ikke å hjelpe, det er i beste fall å bagatellisere. I verste fall å latterliggjøre eller håne, uavhengig av om det i utgangspunktet er ment som det. Det er bra å ta opp temaer som psykisk helse/sykdom og snakke om de. Når man har mulighet til å nå ut til så mange som du gjør her, er det beundringsverdig og tøft gjort. Men det er også viktig å passe på hvilke ord som velges til å beskrive et såpass alvorlig tema. Å snakke om selvskading, spiseforstyrrelser mm. er som å trå i et minefelt; det kan fort gå veldig galt. Likevel er det fryktelig viktig å få flere til å snakke om det. Arr er ikke flaut! Arrene dine definerer ikke deg! Arr er det arr er: Merker fra en skade som nå har grodd.

arielsoylandos

03.03.2016 - 20:41

Silja: heisann Silja! jeg beklager for mitt valg av ord, det var ikke så gjennomtenkt.. det var bare det ordet som kom i hodet mitt der og da. mener ikke noe vondt med det, og jeg er enig i det su skriver. håper du har det fint, klem til deg <3

Silja

03.03.2016 - 23:06

Nå som det er sagt, må jeg legge til at det ikke var meningen om du oppfattet det som negativ kritikk.. det var mer ment som en rettelse, men når det gjelder er nært og sårt tema er det vanskelig å forklare uten å "overforklare". Du fikk mange lignende tilbakemeldinger, så jeg vil legge til at det ikke var ment som "kjeft". Du virker som en veldig søt og god jente, og jeg skjønte at du ikke mente tull. Grunnen til at det var viktig (hvert fall for min del) å forklare var at hvis jeg for noen år siden hadde lest eller blitt fortalt at det var tull, ville det vært vanskelig og følelsen av å være alene og misforstått ville blitt understreket. Det merkes gjennom det du skriver at du tar til deg det andre sier og er følsom, så halvparten av kritikken hadde sikkert vært mer enn nok. <3 Du er virkelig nydelig, Ariel. Mange folk er pene, men du har en energi som lyser gjennom i tillegg :)

Cassandra Lysgård

04.03.2016 - 22:39

Bra innlegg! Gjorde det samme da jeg var 17 - 18, føler meg ganske teit nå.. Men heldigvis synes dem ikke med mindre man "leter".

Skriv en ny kommentar

hits