ØNSKELISTE: PAPPA

 

Jeg trodde aldri jeg kom til å si dette. Jeg trodde aldri at disse ordene skulle komme fra meg. Men etter jobb i natt, lå jeg å tenkte en god stund. På alt mellom himmel og jord, som jeg alltid gjør når jeg har lagt meg for å sove.. Jeg skulle ønske jeg hadde en pappa.

Jeg skulle ønske jeg hadde en pappa. En snill pappa, som behandlet mamma bra. En mann å se opp til, som kunne lært meg hvordan en kvinne skal behandles. En som kunne lekt med meg og vært med på litt mer rampestreker enn mødre normalt sett er med på. En som kunne lært meg å kjøre bil, en som kunne hentet oss fra volleyball trening. En vanlig pappa. 

I alle år har jeg sagt til folk at jeg ikke bryr meg, at siden jeg aldri har kjent han så er det ikke noe å savne. Men jeg bryr meg jo? Jeg tror bare ikke jeg visste at jeg brydde meg før klokken 05 i natt. Det tok bare 25 år å finne ut at jeg gjerne ville vokst opp med en pappa.  

Hvis jeg ikke tar helt feil nå, så tror jeg mange av dere kan relatere. Og jeg tror det er mange som sliter med nettopp dette - på ulike måter. Jeg har iallfall klart meg i 25 år uten en pappa, så det skal nok gå bra i fortsettelsen også. Jeg er heldig, jeg har en mamma som elsker meg. Det er mer enn nok for meg 




 

35 kommentarer

05.05.2017 - 15:32

Vet du hvem pappaen din er ?

Isabel

05.05.2017 - 15:34

Hva med dine yngre halvsøsken? Har de vokst opp med faren deres??

Askepott

05.05.2017 - 15:37

Sender deg en stor klem <3 vet virkelig hvor vondt det er da jeg har null kontakt med min mor fordi hun vil ikke ha noe ned meg å gjøre. Og jeg ble ikke kjent med min far før jeg var 15. .. Føler jeg ikke har noen foreldre, og selv om jeg er 31 så kjenner jeg fortsatt på savnet etter "ordentlige" foreldre. Spesielt nå som jeg har 3 barn selv så kjenner jeg ekstra på det...

arielsoylandos

12.05.2017 - 03:00

Askepott: <3

05.05.2017 - 15:40

<3

arielsoylandos

12.05.2017 - 03:00

Anonym: <3

Sandra

05.05.2017 - 15:52

Hei Ariel :)

Jeg møtte min pappa første gang da jeg var 9 år om jeg husker riktig. Han har aldri brydd seg noe særlig om meg. Jeg har en søster på pappa siden som han bryr seg om. Viser at han er glad i henne og sånne ting. Det har han aldri gjort med meg. Jeg var på besøk hos han i Oslo noen ganger frem til jeg ble rundt 13. Husker ikke hvorfor jeg sluttet å dra dit. Men den dag i dag ønsker jeg ikke å ha kontakt med han.

Føler og har følt på det de siste årene at han har aldri vært der for meg, og da ønsker jeg virkelig ikke å ha noe med han å gjøre.

Han er en gammeldags drittsekk i mine øyne. Skulle ønske han ikke var så korka i huet som han er. Skjønner ikke hvordan noen kan få barn for å så bare ikke bry seg. Men det er jo tydligvis sånn for flere.

Han forlot mamma når hun var 5mnd på vei med meg. Pga en løgn en "venninne" av mamma hadde fortalt.

Såklart skulle jeg ønsket at jeg hadde en mannsperson som kunne lært meg litt handye ting. Har heldigvis kompiser jeg kan ringe hvis jeg ønsker hjelp til noe.

Heldigvis har mamma, bestemor og bestefar stilt opp for meg som både mamma og pappa. Og gjort alt for at jeg skal ha det bra, det er jeg evig takknemmelig for. Jeg er heldig, for jeg har en fin familie som bryr seg om meg. <3

Håper din familie har gjort det samme! Klem!

arielsoylandos

12.05.2017 - 03:00

Sandra: <3

05.05.2017 - 15:55

arielsoylandos

12.05.2017 - 03:00

Anonym: <3

05.05.2017 - 17:21

❤️

arielsoylandos

12.05.2017 - 03:00

Anonym: <3

05.05.2017 - 19:16

Jeg er 20år og har alltid i mitt liv vært den største pappajenta. Helt til jeg ble 14 år og alt gikk til helvete. Han bor ikke langt unna meg, men har ikke snakket med han på 6år... Nå har jeg kommet til samme punkt som deg at jeg ikke bryr meg, jeg klarer meg med en mamma som elsker meg - men samtidig er det noen dager som er jævlig - spesielt om jeg har sett han i byen eller lignende. Det værste og tøffeste med alt dette, er at jeg var pappajente og alle vennene mine elsket han og kunne ikke forstå at jeg trakk meg unna han. Det jeg synes er det tristeste er at jeg har levd med han i 14-år, hatt en fin oppvekst og skapt mye minner med han. Jeg vet hvor bra og god han kan være hvis han virkelig vil, derfor er det ekstra vondt å ikke ha han i livet mitt nå. Får skikkelig vondt av det. Alle fortjener en mamma og en pappa som bryr seg! Du er sterk, og har man de rette personene i livet sitt vil man klare å glemme hva man ikke har for en periode <3

arielsoylandos

12.05.2017 - 03:00

Anonym: <3

Andrea

05.05.2017 - 20:17

<3

arielsoylandos

12.05.2017 - 03:00

Andrea: <3

05.05.2017 - 22:40

Skjønner deg godt.. faren min har aldri vært der for meg eller behandlet meg bra. Han har alltid kritisert meg og vært ufin, og jeg sliter enormt med min selvfølelse og selvverdi.. han ba om DNA test da jeg var 15 år.. skulle ønske jeg hadde en støttende pappa som var glad i meg..

arielsoylandos

12.05.2017 - 03:00

Anonym: <3

06.05.2017 - 00:22

Trist å høre, men vet du hva? Det er HANS tap! Det samme gjelder til dere andre i kommentarfeltet. De kommer til å angre den dagen de sitter på gamlehjemmet og tenker over sine liv..

Men du! Fantastisk det du tok opp på instaen din. Gjerne flere tanker om det! Et godt, reflektert innlegg som kan skape diskusjon! Du er en såpass kjendt person som virkelig har en gylden sjangse til å bruke "kjendisstatusen" for det den er verdt! Som styleconnection har gjort!

arielsoylandos

12.05.2017 - 03:00

Anonym: <3 <3

06.05.2017 - 01:17

Utrolig trist å høre, Ariel ❤️

Men vet du hva?

Mamma og pappa var gift i 40 år til min mor døde i 2014.

Jeg var pappas jente og jeg elsket pappa, jeg hørte aldri på moren min eller noen som helst utenom det var pappa som snakket og da gjorde jeg alt for han, jeg elsket pappa utrolig mye at jeg sa at jeg elsket han mer enn mamma og alt annet og jeg var 16 år. Frem til den dagen jeg fikk vite at mamma hadde kreft og at det ikke var lenge for henne igjen, da skjønte jeg virkelig hva en mor var!

Mamma hintet alltid til meg at en fars kjærlighet vil aldri sammenlignes med sin mors kjærlighet men jeg valgte å aldri tro på det, hun hintet til meg før hun døde at jeg må slutte å være så avhening av pappa for hun visste innerst inne hvordan pappa var og at alt den kjærligheten hans var egentlig mamma.

Moren min døde i 2014 og jeg var 16 år, jeg trengte henne mer enn alt, jeg var knust og ødelagt for jeg innså at et liv uten en mor ville bli et helvette, det er tross alt henne som har holdt meg i magen i 9 mnd og oppvokst meg!

Men vet du hva? mannen i mitt liv, mannen jeg trodde aldri ville svike meg, mannen som var gift med min mor i 40 år!!! gjorde? han reiste til hjemmelandet mitt makedonia og giftet seg med en annen dame og ga totalt faen, han gir alt sin opperkshomhet til hun og driter totalt i meg, jeg er yngst av mine søsken og har et godt forhold til dem heldigvis og en kjæreste som har vært med meg gjennom alt dette, takk gud!

for mannen jeg trodde betydde alt for meg, ga totalt faen i meg! jeg blir 20 år og snakker med han på tlf kanskje 3 ganger i mnd og møter han 1 til 2 ganger i året.

så en ting jeg vil si til deg, du må være takknemiig for å ha en mor som gir deg kjærlighet og tatt vare på deg!

du er sterk og du vil klare deg ❤️ jeg har lest bloggen din fra starten og jeg digger deg.

arielsoylandos

12.05.2017 - 02:59

Anonym: stor klem til deg <3

Mille

06.05.2017 - 09:50

Tusen takk for at du tar opp dette temaet! Jeg har en far som gir totalt F i meg og mine søsken, og han har vært ekstra ille mot meg. Har alltid trodd at det er noe som feiler han, men etter han giftet seg på nytt, så har han vist kjærlighet for mine stesøsken. De har et godt forhold og han skryter t.o.m av de! Dette er så sårt.. han har alltid sammenlignet meg med 2 personer han ikke liker. Jeg føler meg så lite verdt </3

arielsoylandos

12.05.2017 - 02:59

Mille: <3 klem til deg!

Statera Marit Ebeltoft

06.05.2017 - 10:07

Selvfølgelig ønsker du å ha en pappa, det er jo ikke bare et ønske men et behov barn har. Å ha to foreldre, det går bra uten også men det er helt klart et ønske å et behov. Flink mamma du har, som har vært to foreldre hun :) <3

arielsoylandos

12.05.2017 - 02:59

Statera Marit Ebeltoft: <3

Nancy

06.05.2017 - 16:07

Det å ha en pappa som ikkje bryr seg er så vondt. Du lurer på hva som er galt med deg som gjør at du ikke er god nok. Er 6år siden jeg fikk en sønn og har enda ikke fått en gratulasjon. Ganske sårt, men vet at vi har det bedre uten. Dessverre.. du er heldig som har mammen din og søskene dine ❤️

:)

07.05.2017 - 21:32

Feel you, aldri møtt faren min og har alltid vært sånn "jeg kjenner han ikke så det er ingenting og savne" men selvfølgelig kan vi savne en farsfigur i livene våre. Det er jo noe vi ser rundt oss hele tiden, vanlige a4 liv med mor far og barn. Syns det var kult at du tok opp dette, for ja som du sier, det er veldig mange som kjenner seg igjen. Jeg syns du virker som en kul jente, og husker jeg digget deg da du var på tvskjermen noen år tilbake. Håper du holder på bloggen om det er noe som gir deg noe i livet ditt if not så ikke please oss mennesker. Stå på Ariel, heier på deg! :-)

arielsoylandos

12.05.2017 - 02:59

:): <3

V

08.05.2017 - 18:35

Jeg har vokst opp med en pappa som ikke har inkludert meg noe særlig i hans liv. Jeg måtte istedet vokse opp med en slem stemor som mishandlet meg psykisk. Pappa har selv slitt med henne, men han har aldri tatt hensyn til meg. Nå nylig sendte jeg han en mail om hvordan min oppvekst hadde vært, dette syntes pappa var veldig trist. Men mer har han ikke sagt eller gjort for å få ting bedre. Selvom jeg er blitt voksen så blir jeg misunnelilg når jeg ser hvordan han behandler mine yngre brødre. Han stiller opp for de, finner på ting og bryr seg virkelig om de. Men han ofrer såvidt en melding til meg om hvordan ting går. Det er veldig sårt. Av og til tenker jeg at livet hadde vært bedre uten han, så hadde jeg sluppet å bli ødelagt av hans eks.

arielsoylandos

12.05.2017 - 02:59

V: <3 klem til deg!!

M

09.05.2017 - 19:11

Til V: Så rart å lese historien din!! Min er helt lik. Min pappa har inkludert meg veldig lite i sitt liv. Min stemor har alltid fått meg til å føle at jeg ikke er "en av dem" trykt meg ned. Sånn typ manupilativ dame, som er slem med vilje, og alltid på en måte der du ikke kan ta henne på det. Hun har aldri behandlet min far godt, og meg værre. Han har alltid stått på hennes side. Han er super pappa for mine mye yngre søsken, og da mener jeg super pappa. Han er en sånn pappa for de som jeg alltid har ønsket meg. Jeg, og min datter (ja han er også bestefar) er ikke i bildet. Ja han ringer av og til. Men det er tydelig hvem som er hannes første pri. Min stemor har alltid en ny høne å plukke med deg, noe som gjør hele situasjonen veldig vanskelig. Han forsvarer henne. Jeg sitter igjen såret og alene. Hun har ødelagt meg og mitt forhold til min far og søsken. Også forholde til min datter og bestefar. Hun er rett og slett ond. Og trenger all eyes on me. Om ikke må hun gjøre noe drastisk for å få all oppmerksomheten. Hun har til og med sagt det rett ut til meg. Du er sjalu på meg, jeg har faren din, jeg har kjærligheten hans, jeg har støtten hans, jeg har økononien, tryggheten, jeg har alt du ønsker deg. Og det stemmer jo :/ (jeg har slitt veldig økonomisk, og som 100% alenemor) Jeg håper han en dag går i fra henne slik at vi kanskje blir sett og hørt. Men dette kommer nok aldri til å skje. Veldig sårt og trist!!

V

10.05.2017 - 16:15

Til M: Så deilig å høre noen som er i samme båt som meg, til tross for situasjonen! Hvis din stemor har vært slem med deg gjennom din oppvekst, så burde du henvende deg til en advokat og høre etter dine rettigheter. Jeg har fått beskjed fra flere fagfolk om at psykisk mishandling er ulovlig og straffbart på like linje som fysisk mishandling. Jeg venter fra en jurist som holder på å sjekke ut min situasjon, og det er deilig å føle at du blir tatt på alvor! Selvom kanskje ikke hun blir straffet, så får hun hvertfall en viss forståelse av at det hun har gjort ikke er lov. Fikk vondt når jeg leste din situasjon, din far er ikke verdt din tid hvis han oppfører seg slikt. Sender deg gode tanker <3

Sandra

18.05.2017 - 09:52

Skjønner hvordan du har det. Jeg har også kun møtt min biologiske far ett par ganger.. Han har egentlig aldri brydd seg noe særlig om verken meg eller livet mitt. Har heldigvis hatt verdens beste stepappa som har fungert som en pappa for meg, men han døde dessverre for 3 år siden og jeg savner han fryktelig mye.

Jeg giftet meg i fjor sommer, og da inviterte jeg min biologiske far for å gi han en ny sjanse og starte på nytt. Han svarte aldri på invitasjonen, sendte ikke engang en gratulasjon eller gave.

Enkelte er vel bare ikke egnet som foreldre, tenker jeg. Eller verdt å kaste bort tid på. Klem!

28.05.2017 - 13:20

Det forklarer jo alt! Daddy issues!

Skriv en ny kommentar

hits